Vi startet opp 11. juni. Allerede ved mottakelsen visste jeg at jeg hadde valgt rett! De rent fysiske forhold er flotte, med stort og godt kjøreteknisk anlegg. Men det aller viktigste er de menneskelige ressursene. Allerede under presentasjonen så jeg at her er mennesker/lærere som er genuint opptatt av at vi skal ha et godt og lærerikt opphold. Denne følelsen ble mer og mer forsterket etter som ukene og månedene gikk.
Kjørelærerutdannelsen i Danmark er intensiv og tøff. Tro aldri at det er en dans på roser. Første nåløyet er teoriprøven (25) og forprøven (45). Dette er vinn eller forsvinn (for det er et halvt år til neste gang du får et forsøk). Vi hadde alle hørt om «strykprosent» og nervene lå utpå de fleste av oss da vi oppdaget at feilene vi gjorde florerte. Men vi ble profesjonelt ledet gjennom opplegget, grundig og med de nødvendige gjentakelsene som skulle gjøre oss i stand til å se fram til prøvene godt rustet og med den nødvendige tryggheten. Ja selv da vi tok ferie kunne vi sende inn oppgaver som ble rettet umiddelbart, slik at vi kunne se hva vi skulle jobbe mer med. Selv satt jeg 14 dager i Tyrkia, leste på stranden om formiddagen og sendte inn oppgaver etter lunch. Når kvelden kom, var disse rettet. Denne servicen tror jeg ikke det er mange lærere som stiller opp med.
Jeg kunne skrevet mye om det videre forløpet, men vil bare nevne at etter forprøven, begynner den virkelige utdannelsen, med teori, egenviten, praktisk kjøring med
elever og egenkjørsel, og jeg kan bare berømme lærerne for
den grundige utdannelsen de har gitt oss. Gode råd,